Ungarsk notasjon: En definisjon

Ungarsk notasjon er en navnekonvensjon som brukes i dataprogrammering for å angi datatypen til en variabel. Konvensjonen ble oppfunnet av Charles Simonyi, en ungarskfødt programvareingeniør som jobbet i Microsoft Corporation på 1980-tallet. Notasjonen ble opprinnelig utviklet for å hjelpe Simonyi og kollegene hans med å skrive kode til de første versjonene av Microsoft Word.

Den grunnleggende ideen bak ungarsk notasjon er å legge til et prefiks til navnet på en variabel som angir datatypen. En variabel som lagrer en heltallsverdi, kan for eksempel hete "iCount", mens en variabel som lagrer en streng, kan hete "strName". Prefikset "i" indikerer at variabelen er et heltall, mens prefikset "str" indikerer at variabelen er en streng.

Ungarsk notasjon ble opprinnelig utviklet for bruk i programmeringsspråket C, men har siden blitt tatt i bruk i andre programmeringsspråk, blant annet C++, Java og C#. Notasjonen har også utviklet seg over tid, og ulike prefikser brukes for ulike datatyper.

Til tross for sin popularitet har ungarsk notasjon blitt kritisert av noen programmerere for å være for omstendelig og uoversiktlig. Andre hevder at den kan være forvirrende, spesielt når ulike prefikser brukes for samme datatype i ulike deler av et program.

Til tross for denne kritikken er ungarsk notasjon fortsatt en populær navngivningskonvensjon i mange programmeringsmiljøer. Den kan være spesielt nyttig i store programmeringsprosjekter, der den kan hjelpe programmerere med å raskt identifisere datatypen til en variabel uten å måtte lete gjennom koden.

Alt i alt er ungarsk notasjon et nyttig verktøy for programmerere som ønsker å skrive klar og lesbar kode. Selv om det kanskje ikke passer for alle programmeringsprosjekter, kan det være et verdifullt tilskudd til en programmerers verktøykasse.