Absolutt koding

Absolutt koding refererer til bruken av spesifikke minneadresser for å representere data eller instruksjoner i dataprogrammering. Ved absolutt koding angir programmereren direkte minneadressene der data eller instruksjoner skal lagres i datamaskinens minne. Dette står i motsetning til relativ koding, der programmereren bruker relative minneadresser som beregnes ut fra hvor programmet befinner seg i minnet.

Absolutt koding brukes vanligvis i programmeringsspråk på lavt nivå, for eksempel assembler, der det er behov for direkte kontroll over minnet. Det gir presis kontroll over plasseringen av data og instruksjoner, noe som kan være viktig i visse applikasjoner, for eksempel operativsystemer eller enhetsdrivere.

Absolutt koding kan imidlertid også være vanskeligere å jobbe med enn relativ koding, ettersom det krever at programmereren har en dyp forståelse av datamaskinens minnearkitektur. Det kan også gjøre koden mindre portabel, ettersom endringer i datamaskinens minneoppsett kan føre til at programmet mislykkes.

Absolutt koding er en viktig teknikk innen dataprogrammering, særlig i lavnivåspråk. Selv om det krever en høy grad av ferdigheter og kunnskap å bruke den effektivt, kan den gi presis kontroll over datamaskinens minne og gjøre det mulig å lage svært optimaliserte programmer.