Finite State Machine: En omfattende definisjon
En Finite State Machine (FSM) er en matematisk modell som representerer et system eller en prosess med et begrenset antall tilstander. Det er en beregningsmodell som brukes til å beskrive hvordan et system oppfører seg som respons på en sekvens av inndata eller hendelser. FSM-er er mye brukt i informatikk, elektroteknikk og andre fagfelt for å designe og analysere systemer som utviser kompleks oppførsel.
FSM-er består av et sett med tilstander, et sett med innganger og et sett med overganger. Tilstandene representerer de ulike modusene eller tilstandene som systemet kan befinne seg i, mens inngangene er hendelsene eller signalene som får systemet til å skifte fra én tilstand til en annen. Overgangene beskriver reglene som styrer systemets bevegelse fra én tilstand til en annen.
Det finnes to hovedtyper av FSM-er: deterministiske og ikke-deterministiske. I en deterministisk FSM er systemets neste tilstand entydig bestemt av den nåværende tilstanden og inndataene. I en ikke-deterministisk FSM er det derimot flere mulige neste tilstander for en gitt input.
FSM-er kan representeres ved hjelp av et tilstandsdiagram, som er en grafisk fremstilling av systemets tilstander, innganger og overganger. Tilstandsdiagrammer er nyttige for å visualisere oppførselen til et system og for å utforme og teste FSM-er.
FSM-er har mange bruksområder innen informatikk og ingeniørfag. De brukes i digitale kretser, nettverksprotokoller, kompilatorer og mange andre områder. FSM-er er spesielt nyttige for modellering av systemer med kompleks oppførsel, for eksempel kontrollsystemer, kommunikasjonsprotokoller og brukergrensesnitt.
En Finite State Machine er en matematisk modell som brukes til å beskrive oppførselen til et system som respons på en sekvens av inndata eller hendelser. Den består av et sett med tilstander, innganger og overganger, og kan representeres ved hjelp av et tilstandsdiagram. FSM-er er mye brukt innen informatikk og ingeniørfag for å designe og analysere komplekse systemer.