Programmering i Ruby. Nybegynnerens terminal - del 1

Terminal - teori

Terminalen er et grunnleggende verktøy i alle operativsystemer, også kalt konsoll eller kommandolinje. Hver gang du hører et av disse begrepene, vet du at det handler om det. Den gjør det mulig å kommunisere med systemskallet, for eksempel med bass (standardskallet for Ubuntu). Skallet fungerer som et mellomledd mellom operativsystemet eller applikasjonene og brukeren. For å si det enkelt, konsollen gjør det mulig å gi kommandoer til systemet. Det spiller ingen rolle hvilket språk du programmerer på - jo raskere du behersker dette verktøyet, desto bedre. Terminalen brukes til å installere/kjøre programmer på maskinen, administrere datamaskinens ressurser, navigere i kataloger, opprette filer eller kjøre ferdiglagde skript. Disse ferdighetene er nødvendige når du administrerer en server som ikke har et grafisk brukergrensesnitt (GUI).

Tastaturgenveien som åpner terminalen er ctrl + alt + t

Mange mennesker prøver å utsette å lære kommandolinjen, på jakt etter versjoner av programmer med et fint grafisk grensesnitt. Men hvis du vil starte eventyret med programmering, vil terminalen være et uunnværlig element i læringen, så det er på tide å bli venner. Begynnelsen kan være vanskelig, men ikke bekymre deg.

Terminal - praksis

På bildet over har vi en allerede åpen Ubuntu-terminal der du kan se:

damian@rubydev:~$

Den første delen, før kolon, er ikke noe annet enn brukernavnet vi valgte da vi installerte Ubuntu og navnet på datamaskinen vår. Tilden ~ betyr hjemmekatalogen. Det siste tegnet $ er den såkalte "prompten". Deretter kan kommandoer legges inn.

Hvor er jeg?

pwd (Skriv ut arbeidskatalog) - den returnerer alltid stien til stedet der du befinner deg for øyeblikket. Hvis du går deg vill, kan du alltid bruke pwd kommando.

Her er det verdt å merke seg at du alltid befinner deg i hjemmekatalogen din umiddelbart etter at du har startet konsollen, dvs. / home / USER_NAME, hvor BRUKER_NAVN betyr brukernavnet ditt.

Vis meg hva du har!

ls (List) - dette er en av de mest brukte kommandoene for å vise innholdet i katalogen du befinner deg i.

Kommandoer kan også ta med argumenter (alternativer) som på en eller annen måte endrer oppførselen til kommandoene dine. Du kan skrive dem sammen eller hver for seg, f.eks:

damian@rubydev:~$ ls -la

eller:

damian@rubydev:~$ ls -l -a

-l er et alternativ som skriver ut filer og kataloger i form av en liste med detaljert informasjon, mens -a eller --alle skriver også ut skjulte filer (det vil si filer med navn som begynner med en prikk).

Alternativene som sendes inn, innledes vanligvis med - eller --. Et annet nyttig triks er å angi stien til katalogen du vil sjekke innholdet i, rett etter ls eller etter at alternativene er bestått (hvis du bruker dem). På denne måten gjør du det uten å endre din nåværende posisjon.

I dette tilfellet fant vi ut hvilke filer vi har i Dokumenter katalogen uten å flytte fra hjemmekatalogen.

La oss komme oss av gårde!

Det er på tide å utforske systemet litt og lære seg å navigere i det. Vi vil bruke cd (endre katalog) for å flytte.

Hvis du ønsker å gå til Dokumenter fra hjemmekatalogen din, vil kommandoen se slik ut: cd-dokumenter. For å være sikker på at du er på rett sted, kan du sjekke det med den allerede kjente pwd kommando:

Hvis du vil gå tilbake, kan du bruke cd ...men husk at .. tar deg tilbake til den overordnede katalogen, ikke til stedet der du skrev inn kommandoen. Kanskje dette skjermbildet illustrerer dette problemet bedre:

Det er også verdt å kjenne til noen snarveier som vil hjelpe deg å jobbe mer effektivt. Den cd eller cd ~ selv tar deg rett til startkatalogen, uansett hvor i systemet du befinner deg.

damian@rubydev:~/Pulpit/Praca$ cd
damian@rubydev:~$ pwd

Velg / hvis du trenger å komme til rotkatalogen, den såkalte "root". Det er systemets grunnkatalog, som inneholder katalogene med konfigurasjonsfiler, installerte programmer og brukerkataloger (inkludert hjemmekatalogen din).

 damian@rubydev:~$ cd /
 damian@rubydev:/$ pwd
 /

En annen ting som vil lette arbeidet ditt, er å bruke TAB-knappen. Du trenger ikke å skrive inn hele navnet på katalogen du vil gå til hver gang, eller til og med huske det fulle navnet. Ved å skrive inn den første bokstaven i katalogen og trykke TAB, vil terminalen foreslå de tilgjengelige alternativene eller fullføre kommandoen umiddelbart hvis det bare finnes én mulighet. La oss prøve det ut:

damian@rubydev:/$ cd P[tab]
 Pobrane/ Publiczny/ Pulpit/
 damian@rubydev:/$ cd P
 damian@rubydev:~$ cd D[tab]
 damian@rubydev:/$ cd Dokumenty/

Vi kommer til å bruke tabulatoren ganske ofte i denne opplæringen.

Hjelp?

Har du glemt hvilke alternativer <codecd fungerer? Du kan bruke dokumentasjonsstøtten som systemet ditt tilbyr. Den mann (manuell) kommando brukes til dette:

damian@rubydev:/$ man cd

Dette er ikke den eneste måten. Du kan også bruke --hjelp eller -h alternativet, som for eksempel viser deg en hurtighjelpsguide:

damian@rubydev:~$ ls --help

Oppgaver:

1. Finn ut hvilke andre alternativer enn -l -a den ls kommandoen kan godta, og hvilke detaljer -l alternativet returnerer nøyaktig.

2. Siden du kan navigere gjennom katalogene, bør du gjøre deg kjent med filstrukturen i systemet ditt.

På tide å legge til og endre noe!

For å opprette nye kataloger der du vil oppbevare prosjektene dine, bruker du kommandoen mkdir (make directory) etterfulgt av det navnet du ønsker.

 damian@rubydev:~/Pulpit$ mkdir Projekty
 damian@rubydev:~/Pulpit$ ls
 Praca Projekty

Hvis du vil opprette en fil, kan du bruke berøring kommando:

 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$ touch rubydev.rb
 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$ ls
 rubydev.rb

Siden du kan legge til nye kataloger og filer, kan du også kopiere dem! For å kopiere filene bruker du cp (copy), og for å kopiere kataloger cp legg til -r (rekursiv) alternativ. Ved kopiering av en fil / katalog tar kommandoen to parametere:

• filen du vil kopiere, f.eks. den tidligere opprettede rubydev.rb fil,
• stedet du kopierer til (du kan gi kopien et nytt navn ved å sette det inn på slutten av målstien).

Jeg kopierte rubydev.rb-filen til den overordnede katalogen, dvs. skrivebordskatalogen

Du kan også overføre filer. La oss prøve å flytte den tidligere kopierte filen tilbake til katalogen du befinner deg i, og endre navnet samtidig.

Vi flytter rubydev_copy.rb-filen fra den overordnede katalogen til katalogen vi befinner oss i for øyeblikket

For å flytte filer og kataloger bruker du mv (flytt), som - akkurat som cp - trenger to inngangsopplysninger: hva og hvor du skal flytte.

Unødvendig? La oss slette!

Etter en tid vil du som regel ha filer og kataloger som du ikke lenger trenger eller bruker. Det finnes også passende kommandoer for å slette slike filer og kataloger.

rmdir (remove directory) - fjerner den tomme katalogen du oppgir som parameter. Hvis du oppgir flere baner til kataloger, slettes alle.

rm (remove) - fjerner filen. For å slette en katalog med denne kommandoen, bruker du -r -f alternativet. Denne kommandoen godtar bare én parameter, nemlig banen til filen eller katalogen. Hvis du vil slette alle filene i katalogen du befinner deg i, kan du sende inn * tegn som parameter. Kommandoen vil da se slik ut: rm *

 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$ ls rubydev_move.rb rubydev.rb
 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$ rm *
 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$ ls
 damian@rubydev:~/Pulpit/Projekty$

Før bruk *, sørg for (med pwd) at du er på rett sted, slik at du ikke sletter viktige filer.

De tidligere nevnte alternativene -r (rekursiv, sletter filer i underkataloger) og -f (tvinge, slette uten bekreftelse, inkludert filer som er beskyttet mot sletting) brukes sammen for å fjerne en katalog med alt dens innhold. Før du bruker rm -rfmå du være sikker på hva du fjerner.

Oppgaver:

1. Bruk man til å lese dokumentasjonen for kommandoene som er omtalt ovenfor,

2. Opprett to kataloger: prosjekt_1, prosjekt_2

3. Opprett tre filer i prosjekt_1-katalogen (valgfritt navn), f.eks. application.rb, routes.rb, puma.rb

4. Kopier alle filer fra prosjekt_1 til prosjekt_2, og slett deretter prosjekt_1.

Sammendrag

Som du ser, er det ikke vanskelig å bruke terminalen, det krever bare litt øvelse. For å virkelig mestre det, anbefaler jeg å bruke terminalen til alle enkle operasjoner. I den andre delen av denne opplæringen vil jeg vise deg noen andre kommandoer som det er verdt å kjenne til. Ha det bra!

Les mer om dette:

– De beste programmeringsspråkene for fintech-selskaper

– Google Regneark kan bli enda smartere! La Google Apps Script spare deg for tid

– Kvalitet først! 5 enkle trinn for å lint koden din med GitHub-arbeidsflyter i JavaScript-prosjektet